Tida nærmer seg for flere store samlinger innen det lærende nettverket vårt. Først ut er Skaslien-samlinga 4. og 5. mars, der vi skal lage en digital fortelling om tida vår i nettverket. Det blir et spennende arbeid!
For hva har skjedd og hva har jeg lært siden vi startet opp for ca 2,5 år siden? Svaret er enkelt: utrolig mye! Nettverkssamlingene har vært nyttige igangsettere der vi har prøvd ut ulike program; alt fra blogging, bildebehandling, animasjon, hjemmeside, digitale fortellinger, wikispace og annet arbeid som faller inn under betegnelsen web 2.0, der vi er produsenter og ikke bare konsumenter.
Mest av alt har dette betydd en brått stigende interesse for hva en kan gjøre og få til ved hjelp av digitale medier. For selv om nettverkssamlingene har vært viktige, har også alt arbeidet jeg selv har gjort ut av dette utenom samlingene vært vel så viktig, om ikke hakket mer viktig. Det handler om å holde ting varmt, for det er utrolig fort gjort at noe går i glemmeboka!

I tillegg har arbeidet i nettverket økt min digitale selvtillit. Program var nok mer kompliserte før, og muligens forbeholdt spesielt interesserte. Men slik er det ikke lenger! Stadig vekk kommer det nye program, og de er jo laget slik at de skal være enkle å forstå. Er de ikke det, er en tutorial ikke særlig langt unna, slik at en bruker relativt kort tid på å sette seg inn i bruksområder og framgangsmåter. I tillegg er det jo slik at har du kunnskaper om noen få programmer, vil du se at mange ligner på hverandre. Uansett er det jo ikke farlig å prøve seg fram heller!

Hvorfor er det da slik at ikke alle rundt meg er like frelst? En årsak kan nok være at det er et overveldende tilbud, reineste web-jungel der ute, for å si det slik. I tillegg tar det en del tid å følge med på det som skjer. Løsningen min er at jeg har funnet noen knakende bra blogger som jeg følger. De er stort sett skrevet av andre lærere i ungdomsskole eller videregående, og beskriver nye program og hvordan man kan arbeide med disse i skolen. Utfordringen er å få brukt det som er hensiktsmessig i undervisninga, der har jeg en vei å gå. Men grunnkunnskapen har jeg i orden, så utfordringen ligger i selve gjennomføringen. Jeg tar små steg, og etter hvert har jeg da kommet et stykke på vei...